upa-dh
[ī/i]yati, pr. 3 sg. (sa. upadhīyate; pass. ofupadahati), to be lain on: to rest, be based on; in etym.
of upadhi: . . . sukhassa adhiṭṭhāna-bhāvato "~īyati
ettha sukhan" ti . . . (kāmā) upadhī ti vuccanti, Pj II
44,28 = Spk I 31,28 (Ee w. r. vuccati) ≠ It-a II 64,
12 (ete "~iyati ettha dukkhan" ti upadhi-saññitā . . .
aniccā). upa-dhīyati